|
Hva
du kan gjøre
John Wooden,
"Trollmannen fra Westwood" og kanskje den beste
basketball-treneren opp gjennom tidene, sa en gang: "Ikke la
det du ikke kan gjøre forstyrre det du kan
gjøre." Stephen Nagler, kanskje historiens dårligste
basketspiller, sa en gang: "Tinnitus kan ses på som et
varsel om å leve livet klokt, og ikke ta det for gitt."
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å belyse disse to to
"ordspråkene" - det fra treneren og det fra den
utrenbare - i lys av hva som kan vurderes som fornuftig
behandling av tinnitus-pasienter.
For et par år
siden behandlet jeg en meget interessant herre. Ved første
øyekast ville en kommentator for profesjonell bryting
kanskje beskrevet ham som "en 2 meter og 20 dynamitt-kubbe."
For oss på klinikken så han imidlertid mer ut som en
larve innhyllet i sin kokong av bekymringer og paralysert av
frykten for at han kunne – kanskje kunne – gjøre
noe som ville forverre tinnitusen hans.
"Smith, hva
er det som gjør at tinnitusen din føles
verre?"
"Alt, absolutt alt får den til å
bli verre. Stå opp, bevege meg rundt, trene, behaglig
musikk, stress, gå på kjøpesenter, sove,
spise, absolutt alt."
"Og hva er det som later
til å gjøre tinnitusen litt bedre?"
"Ingen
ting gjør den bedre."
"Ingen
ting?"
"Ingen ting i det hele tatt."
"Den
blir altså bare verre og verre?"
"Riktig."
"Hmm.
Hvor ille er den akkurat nå?"
"Den er
forferdelig – jeg kan ikke skjønne hvordan den kan
bli kraftigere eller mer plagsom. Jeg er på nippet til å
bli gal."
Ved avslutningen av denne første
dagen – en dag med grundig audiologisk, medisinsk,
otologisk (hørsels-medisinsk) og psykososial vurdering –
hadde jeg allerede vurdert Smith til å være en
ypperlig kandidat for Tinnitus Retraining Terapi, men jeg måtte
passe på å inkludere elementer av kognitiv
adferdsterapi for å begynne å modifisere noen av de
tydelig forvrengte "alt-eller-ingenting"-tankene som
hadde forårsaket hans selvpålagte "innesperring".
Dette nye møtet ville imidlertid ikke finne sted før
neste dag, så jeg bestemte meg for å unytte resten av
dagen best mulig. Smith og hans kone hadde reist den lange veien
til Atlanta for å komme til klinikken, og jeg foreslo at de
kunne spise middag på en restaurant jeg visste ikke var
spesielt støyete, hadde en flott vin-liste og en
sjokolade-dessert som tydeligvis allerede hadde gjort sitt
arbeide ifbm min egen beltestørrelse.
"Men vi
spiser i grunnen ikke ute lenger. Og rødvin og sjokolade
er ikke bra for tinnitus."
Jeg foreslo at siden (iflg
ham selv) hans tinnitus allerede var så ille den kunne bli,
ville vin og sjokolade neppe kunne gjøre den verre. Jeg
ønsket dem en koselig kveld på byen – faktisk
insisterte jeg – og jeg foreslo at de kunne nyte et glass
vin eller to ... og huske på å smake på
sjokolade-desserten.
De smilene ansiktene til Smith og han
kone den påfølgende dagen da de kom til klinikken,
røpet mye! Selvfølgelig ble ikke Smith's tinnitus
verre, han var jo sikker på at den var så ille som
den noensinne kunne bli. Faktisk virket det som ting var blitt en
aning bedre – og han og hans kone hadde hatt en hyggelig
kveld.
Vi brukte de neste timene til å gå
gjennom hvordan Tinnitus Retraining Terapi (TRT) virker, og
begynte også å kartlegge noen av Smith's kognitive
forvrengninger. I tillegg pratet vi en god stund om hvordan hans
kone kunne bidra for å forhindre at det han ikke
kunne gjøre skulle forstyrre det han kunne
gjøre.
Noen grunnleggende retningslinjer:
En person plaget av
tinnitus kan ikke tillate seg å bli utsatt for overdrevent
kraftig støy gjennom noen vesentlig tid. Hvor kraftig er
kraftig? Jeg synes det er litt overdrevent å vandre rundt
med en decibel-måler overalt, så jeg holder meg til
Dr. Jack Vernon's retningslinjer. Hvis lyden i et rom er så
høy at man må heve røsten sin for å
bli hørt, da bør man enten forlate rommet eller
bruke ørepropper.
En person plaget av
tinnitus kan ikke tillate seg å ta medikamenter som er
kjent for å muligens kunne forårsake skade på
hørselssystemet, unntatt når situasjonen er
livstruende og ingen akseptable alternativer kan oppdrives.
Disse ototoksiske (hørselsgiftige) medikamentene
innbefatter: aminoglykosid-basert
antibiotika når det gis via blodet eller via injeksjon
(f.eks. gentamicin, streptomycin,
amikacin, neomycin, tobramycin), kinin-baserte
antimalaria-midler (f.eks. chloroquine)
og kinin-baserte hjerterytme-regulatorer (antiarrhythmics)
(f.eks. quinidine), og
platinum-baserte kjemoterapeutiske stoffer (f.eks. cisplatin).
Dessuten tror jeg personlig, pga alvorlige egne opplevelser,
ikke at tinnitus-pasienter burde ta antibiotikaet zithromax
(azithromycin) eller det
ikke-steroide betennelses-hemmende
stoffet relafen (nabumetone).
En person plaget av
tinnitus kan og bør utsette seg for alle slags lyder som
ikke er overdrevent kraftige. Hørselssystemet blomstrer
når det finnes lyder i omgivelsene, og det sulter under
langvarig stillhet. Dessuten, ved stillhet gjør
hørselssystemet det det er ment å gjøre -
lete etter lyder - og når det gjør det, blir
tinnitusen forsterket unødvendig.
En person plaget av
tinnitus kan og bør vurdere å ta medikamenter
(unntatt de ototoksiske preparatene nevnt ovenfor) som finnes på
en lang liste over medikamenter som er antatt å ha som
bivirkning at de av og til vil kunne forårsake eller
forverre tinnitus, dersom bruken av medikamentet er medisinsk
anbefalt og hvis intet akseptabelt alternativt preparat finnes
tilgjengelig. Siden disse medisinene ikke forårsaker
skade i hørselssystemet, vil evnt forverring i tinnitus
pga eksklusive bruk av dem forsvinne i løpet av noen få
dager. Etter mitt skjønn er det ingen grunn til å
nekte seg selv behandling som er medisinsk anbefalt (når
det ikke finnes et akseptabelt alternativ) av frykt for den
lille muligheten for midlertidig forverring av tinnitusen. Selv
aspirin, den klassiske synderen, kan trygt tas - spesielt i de
små dosene hjertespesialistene anbefaler. Høye
doser med aspirin vil forårsake tinnitus hos alle, men det
er veldig sjeldent at en aspirin om dagen vil ha negativ effekt.
I det usannsynlige tilfellet hvor det likevel gjør det,
må den tinnitus-plagede vurdere om hjerte-fordelene
oppveier ulempene en svak økning av tinnitus har. Om
nødvendig avslutter man bruken av aspirin!
Når det gjelder
måtehold / forsiktighet, kan og bør en person
plaget av tinnitus føle seg trygg på at man kan
delta i alle livets aktiviteter på en klok måte, så
lenge disse aktivitetene er lovlige, etiske og ikke
helsefarlige. Jeg undres stadig på hvordan mange
tinnitus-rammede har oppgitt den deilige koppen morgenkaffe, den
ukentlige sjokolade-desserten, eller rødvinsglasset de
pleide å nyte til middagen. Dersom du elsker kaffe, så
ta deg en kopp. Hvis du nyter din vin, så ta et glass.
Hvis vin var skadelig for hørselssystemet, så
ville det være klokt å ikke drikke vin. Men vin
skader ikke sneglehuset (i det indre øret). Så
det er unødvendig å avstå fra et glass eller
to hvis du virkelig liker vin til middagen. På den annen
side ville det være klokt å ikke drikke vin til
middagen hvis du var alkoholiker. Det ville også være
klokt å ikke drikke vin til middagen hvis du gikk på
Xanax eller et lignende medikament. Det er klokt å ikke
drikke vin til middagen hvis du ikke liker vin eller dersom du
helt enkelt ikke ønsker å drikke noe den kvelden.
Og det er absolutt klokt å ikke drikke 8 glass vin
til middagen, men det rådet har ikke noe med tinnitus å
gjøre. Aller viktigst, hvis et glass vin eller to til
middagen faktisk forverret din tinnitus, så ville det være
klokt å likevel vurdere hvorvidt du ville ønske å
ta et glass av og til, basert på kunnskapen om at
sneglehuset ikke skades, og ikke basert på den ubegrunnede
frykten for at litt vin, litt kaffe, litt sjokolade skulle
forårsake ubotelig skade.
Det er klokt av en person
plaget av tinnitus å glede seg til hva fremtiden kan
bringe av ny kunnskap - spesielt muligheten for en helbredende
kur – men det er dumt av en person plaget av tinnitus å
bli lammet av frykt for hva fremtiden kan bringe. Det er etter
all sansynlighet mange miljøpåvirkninger og
næringsmidler som har negativ virkning på
hørselssystemet vårt, men som vi i dag ikke er klar
over. Forestill deg følgende samtale i hørselsbransjen
tjue år inn i fremtiden: "Vet du hva? Folks på
slutten av 1990-tallet spiste faktisk salat! Alle vet
at salat ødelegger sneglehuset og forårsaker
tinnitus. Hvordan kunne de være så dumme og
uansvarlige?" Vel, idag er det ikke dumt og
uansvarlig å spise salat, å drikke Cola, å ta
ibuprofen, å spise en
Japp, å bo oppe på høyfjellet, og å
krydre maten. Dersom vi hele tiden grubler om fremtiden, vil vi
bli ute av stand til å dra full nytte av øyeblikket
– ikke bare når det gjelder å eksistere, men
når det gjelder å leve.
Så lytt til
treneren og lytt til den utrenbare. Ikke la det du ikke kan gjøre
forstyrre det du kan gjøre. Når du følger
dette rådet, forsøk å styre livet ditt på
en klok måte, ikke en dumdristig måte. Tinnitus er
ille nok å hanskes med som den er; ikke la den tære
unødvendig på deg.
..........
Epilog
(1999-11) -
Det ovenstående ble skrevet våren
1998. Jeg hadde deretter anledning til å møte Smith
i et oppfølgingsmøte etter 18 mndr. Han hadde
ganske visst deltatt i den oppsatte behandlinsplanen –
villig men tydeligvis litt skeptisk ... i hvert fall til å
begynne med. TRT-behandlingen ble påbegynt og fullført
akkurat som anbefalt av Jastreboff for kategori 1
tinnitus-patienter. Smith hadde gjennomgått tre intensive
veiledende konsultasjoner etter mønster av den
Nevrofysiologiske Modell og tilrettelagt for hans individuelle
omstendigheter – et første møte ansikt til
ansikt, et oppfølgingsmøte ansikt til ansikt 6 mndr
senere, og enda et oppfølgingsmøte via telefon
ytterligere 6 mndr senere. Dessuten hadde han vært i
kontakt med oss via telefon ved flere anledninger når
forskjellige problemer oppsto. Og han hadde brukt lyd-generator
(hvit støy) på hvert øre, innstilt på
et meget behaglig nivå så vidt under "mikse-punktet"
for å minske "følsomhets-kontrasten" –
alt sammen helt etter TRT kategori 1 metoden. Når det
gjelder den kognitive adferds-terapien i behandlingen hans, hadde
vi identifisert mange klassiske kognitive forvrengninger, inkl
"alt-eller-ingenting tankegang", "overforenkling",
"mental filtrering" og "fornekte det positive".
En rekke "hjemmelekser" og utfordringer var gitt (og
revidert i telefon-oppfølgingene) med tanke på at
Smith skulle kunne forandre sine forvrengte tanker om sin
tinnitus, og derved forandre de forvrengte følelsene som
disse forvrengte tankene fremkalte, og til sist påvirke
hele tinnitus-opplevelsen på en tydelig positive
måte.
"Doktor, tinnitusen er der, men
mesteparten av tiden er jeg ikke klar over den ... og den
forhindrer meg ikke fra å gjøre noe ... bortsett fra
å spille piano."
"Hvorfor kan du ikke
spille piano nå?"
"Fordi jeg aldri har
lært det!!!"
Denne mannen som hadde vært
praktisk talt paralysert av sin tinnitus, var "tilbake"
– med humor og det hele.
Hans rangering på
Oregon Hearing Research Center Tinnitus Severity Index hadde falt
med 75%. Plagsomheten av tinnitusen hans hadde falt fra 10/10 til
2/10. Han hadde fremdeles tinnitus – han kunne høre
den hver gang han lyttet etter den. Men i løpet av en
gjennommsnittlig dag var han ikke særlig oppmerksom på
den i det hele tatt... og når han først var
oppmerksom på den, var han ikke plaget av den. Dette fra en
mann som iflg ham selv på det første møtet,
hadde vært oppmerksom på sin tinnitus 100% av tiden
han var våken, og som hadde latt tinnitus styre så
godt som alt han fortok seg.
Idet vi nærmer oss det
nye millennium, finnes det ingen universell helbredelse for
tinnitus. En eller annen dag vil det finnes, men ikke i dag. Og
når vi ser inn i morgendagen på jakt etter en
helbredende behandling, synes jeg det er godt å vite at i
dag trenger man ikke lide selv om man har tinnitus... man trenger
faktisk ikke høre den heller!
La meg fortelle om en
mann, en mann som var så religiøs og gudfryktig at
han ba 3 ganger daglig – hver eneste dag – med hele
sitt hjerte og hele sin sjel. Ikke bare det, han hjalp alltid
andre – han var raus med veldedighet, han hjalp til på
suppekjøkkener, han besøkte syke på sykehus,
han ga husly til de hjemløse. Joe var bare fantastisk. Han
var en virkelig godhjertet mann, og alle i byen kjente ham, likte
ham, og respekterte ham.
En dag blåste det opp til
en kraftig storm som bragte regn og oversvømmelse i slike
mengder at man skulle tro det aldri ville ende.
Etter
hvert som vannet steg, måtte Joe flytte seg fra første
etasje og opp i annen for å unngå å drukne.
Noen som kom forbi på en flåte, kikket inn gjennom
vinduet hans og la merke til Joe's vanskelige situasjon, og
tilbød ham en flytevest. Joe takket høflig nei og
sa at siden han var en slik religiøs og veldedig mann,
ville Gud helt bestemt utføre et mirakel, få regnet
til å stoppe, få flomvannet til å trekke seg
tilbake, og redde ham.
Joe måtte senere klatre opp
på taket, for vannet fortsatte å stige. En annen fyr
kom forbi i en båt og sa "Joe, hopp ombord – la
meg hjelpe deg." Joe nektet bestemt og hevdet at Gud helt
sikkert ville utføre et mirakel, få regnet til å
stoppe, få flomvannet til å trekke seg tilbake, og
redde ham.
Til slutt måtte han klatre opp på
toppen av pipa, for vannet steg enda mer. Et helikopter kom forbi
og slapp ned en taustige. Joe ville ikke klatre opp, for han var
overbevist om at Gud ville utføre et mirakel, få
regnet til å stoppe, få flomvannet til å trekke
seg tilbake, og redde ham hvert øyeblikk.
Historien
er åpenbar, ikke sant? Joe drukner selfølgelig, og
han treffer Gud i himmelen. Gud sier "Joe, godt å se
deg. Står til?" Joe sier "Virkelig flott sted du
har her, Gud. Men - for å være helt ærlig –
jeg er litt opprørt ... jeg var ikke klar for å dø.
Hvorfor stoppet du ikke regnet ... hvorfor fikk du ikke
flomvannet til å trekke seg tilbake ... hvorfor lot du meg
dø?" Og Gud svarer "Min godeste Joe, hva er det
du ønsker? Jeg lot det regne og flomme – det er sant
nok. Men jeg sendte deg også en flytevest, jeg sendte deg
en båt, jeg sendte deg et helikopter. Hva hadde du ventet
deg? Et mirakel kanskje?"
Tinnitus er en "dårlig
handel" – den er en uhyrlig test på menneskets
ånd. Men det finnes godt håp. Det finnes i dag
behandlinger som virker - maskering, kognitiv terapi, TRT, og mye
mer. Vi har flytevesten, båten og helikopteret. Og vi har
det nå. Jeg vil foreslå at vi ikke overser
flytevesten, båten, og helikopteret i dag – mens vi
venter på morgendagens mirakelkur.
Stephen M.
Nagler, MD, FACS
|
