|
Ginkgo
– vær forsiktig
(Denne
siden er fremdeles ikke ferdig oversatt)
De fleste mennesker som
er betydelig berørt av tinnitus, encounter
the maidenhair tree along the inevitable odyssey på
leting etter lindring av incessant ringing. Noen går raskt
forbi, noen stanser opp og ponder, og noen blir igjen for å
partake of fruktene (egentlig uttrekk/ekstrakt av tørkede
blader) fra dette treet som er
jordens eldste nålevende treslag, og som har
eksistert siden dinosaurenes dager. Ginkgo biloba, the maidenhair
tree, ble en gang i tiden tillagt magiske krefter. I dag er det
mange som mener at ginkgo har en legitimate medicinal role.
Ekstraktene som kan tas i form av piller, flytende eller
intravenøst (via blodåre), tas – blant annet -
i håp om å påvirke cerebral insufficiency ved å
øke blodstrømmen til hjernen, ved å bedre
neurotransmission, og ved being free-radical scavengers.
Symptomer på cerebral insufficiency, en upresist betegnelse
for en tilstand som krever vesentlig mer undersøkelse, kan
bl.a. være difficulties of cognitive skills, redusert
energy and physical performance, depression, engstelse,
svimmelhet, hodepine, og ... tinnitus.1
Selv
om noen tinnitus-rammede "sverger til" Ginkgo biloba,
mener andre at det en helt uten virkning. Spørsmålet
om den egentlige nytten av dette stoffet ble besvart conclusively
i en artikkel Drew og Davies fikk publisert i British Medical
Journal i januar 2001. They ran a meticulous double-blind
prospective undersøkelse ved University of Birmingham
(England) med over tusen deltakere og fant at ginkgo ikke var mer
effektiv for tinnitus enn placebo. Til tross for undersøkelsens
utfall, vil de mange tinnitus-rammede som tror på at
ginkgo har forbedret deres symptomatology uten tvil fortsette
å benytte det.
En av de appealing aspects of Ginkgo
biloba når det gjelder tinnitus-behandling, har vært
det faktum at enten det virker eller ikke, er det relativt
billig, og det skal visstnok ha ubetydelige bivirkninger.
Hensikten med denne artikkelen er å belyse en bestemt
bivirkning av ginkgo, som nylig har begynt å dukke opp i
medisink litteratur, og som kan ha vært svært
under-rapportert.
For de mange pasientene som har tatt
ginkgo for å få lindring, har hovedgrunnen for at
noen sluttet med dette stoffet vært at tinnitusen ikke ble
bedre i deres tilfeller. Sjelden (men ikke uten betydning) blir
ginkgo avsluttet pga en apparent increased propensity for
epistaxis - neseblødninger.2
Det store flertallet av personer på
ginkgo har ingen problemer med neseblødninger ... eller
andre bivirkninger.
Når det gjelder
årsakssammenheng, er de viktigste ingrediensene i ginkgo
flavenoider og terpenoider. Ginkgolide B, en terpenoid som man
ikke kjenner til at finnes i noen andre levende arter, er blitt
påvist in vitro (i laboratorietest) å hindre
virkningen av Platelet Activating Factor (PAF).3
PAF er et crucial element i
hindring av platelet aggregation, et vesentlig trinn tidlig
i koagulerings-prosessen, blod clotting mekanismen.
Muligheten er derfor tilstede for at Ginkgo biloba in
vivo (i det virkelige liv) kan motvirke blod clotting.
Her ligger en mulig forklaring på den (anecdotal) økte
hyppigheten av neseblødninger blant personer som tar
ginkgo. Det innlysende spørsmålet reser seg: hvis vi
antar at ginkgo faktisk forårsaker neseblødninger i
noen tilfeller, hva kan det da muligens gjøre inni
kroppen?
I juni 1996 utgaven av tidsskriftet Neurology
dukket det opp a case report of a lady i 30-årene som hadde
tatt 120 mg of Ginkgo biloba daglig i 2 år og som presented
with large bilateral subdural hematomas - bleeding deep to
the covering of the brain, compressing the brain matter itself.4
There was no antecedent history of
head trauma, and the patient's only other medications were
acetaminophen and a very brief trial of ergotamine/caffeine
tablets. Specifically, the patient had taken no
anticoagulants. She had taken neither aspirin nor any
non-steroidal anti-inflammatory medications. Her bleeding
time (see below) was prolonged, but returned to normal when it
was re-checked a month after cessation of the ginkgo. (She
underwent emergency surgical evacuation of the subdural hematomas
and fortunately made a complete recovery.)
Vanligvis ville
en enkeltstående anecdotal report som den ovennevnet arouse
liten interesse. Denne rapporten var imidlertid somewhat
bothersome av 3 grunner:
De
fleste personer ville neppe oppgi ginko når legen ba om å
få vite "current medications,".
De
fleste leger ville neppe undersøke en "current
medication" liste further for å se om stoffer som
ginkgo, som i vestlig medisin vanligvis ikke vurderes som en
medisin i det hele tatt, muligens kunne inadvertently være
utelatt fra llisten.
De fleste leger do not
appreciate den anti-koagulerende egenskapen til ginkgo.
Disse 3 faktorene kan muligens
bidra til under-rapportering av et problem av en viss betydning.
Faktisk dukket det opp i litteraturen 5
bare 9 mndr etter the subdural hematoma
case was reported, et tilfelle av (sjelden) spontan hyphema,
blødning inn i the anterior chamber of the eye, hos en
mann som brukte ginkgo.
Hvilken holdning ville det være
klokt å innta dersom man vurderte å starte en
ginko-kur eller dersom man allerede holdt på med dette
middelet?6
Det virker fornuftig å anta et "verste
tilfelle scenario" – å anta at uansett dets
virkning i forhold til tinnitus-behandling, Ginkgo biloba does in
certain cases predispose to bleeding, blødning ikke
nødvendigvis begrenset til neseblødninger.
Heldigvis finnes en laboratorie-test, "blødningstiden"
som er et rimelig fornuftig mål på platelet function
(f.eks. Ville man forvente at blødningstiden
ville bli forlenget dersom platelet aggregation were inhibited
enough to adversely impact coagulation in vivo). Som
oftest blir blødningstids-testen
utført smertefritt as a technologist "fires"
a device som lager et kort og meget superficial snitt (1 mm dypt)
på underarmen med en blodtrykks-muffe pumpet opp til et
trykk på 40 mmHg.7
Det
er en utbredt enighet om at dersom ginkgo ikke har hatt noen
effekt innen 3 mndr, vil den ikke ha noen effekt deretter.
Følgelig bør ginkgo avsluttes etter 3 mndr hvis
den ikke har noen virkning.
Dersom
ginkgo skal fortsettes i mer enn 3 mndr, bør
blødningstiden testes hver 6. mnd. Dersom blødningstiden
blir betydelig forlenget, bør man i samråd med
legen vurdere om man skal fortsette med ginkgo eller ikke. Legen
bør informeres om at at ginkgo kan interfere with
platelet aggregation.
Dersom
det oppdages blødende gums, neseblødning,
bruising, osv mens man går på ginkgo, bør man
ta en blødningstids-test. Man bør også i
samråd med legen vurdere om man skal fortsette med ginkgo
eller ikke. Legen bør informeres om at at ginkgo kan
interfere with platelet aggregation.
Dersom man allerede tar
anti-koagulerende midler (blodfortynnere) og vurderer å
starte med ginkgo, bør beslutningen om å starte med
ginkgo eller ikke gjøres i samråd med legen. Legen
bør informeres om at at ginkgo kan interfere with
platelet aggregation.
Ginkgo biloba er et alminnelig
brukt middel som, til tross for beviser på det motsatte,
noen mennesker tror kan være til hjelp i
tinnitus-behandlingen. Bruken av ginkgo er ikke helt uten risiko,
og retningslinjene ovenfor vil forhåpentligvis øke
sikkerhetsmarginen for de som velger å benytte
det.
Stephen M. Nagler, MD, FACS
1.
KleijnenJ and KnipschildP: Ginkgo biloba. The Lancet 340:
1136-1139, 1992.
2.
Personal communications; mange ikke-publiserte selvopplevde
enkelttilfeller
3.
CampbellB and HalushkaPV: Lipid-Derived Autacoids. Goodman &
Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics, 9th ed.,
McGraw-Hill, New York, 1996, pp. 601-616.
4.
RowinJ and LewisSL: Spontaneous Bilateral Subdural Hematomas
Associated with Chronic Ginkgo Biloba Ingestion. Neurology 46(6):
1775-1776, 1996.
5.
RosenblattM and MindelJ: Spontaneous Hyphema Associated with
Ingestion of Ginkgo Biloba Extract. The New England Journal of
Medicine 336(15): 1108, 1997.
6.
Dette er forfatterens anbefalinger basert på medisinsk
"sunn fornuft" i stedet for på noen bastant
etablert metode.
7.
SacherRA and McPhersonRA: Widmann's Clinical Interpretation of
Laboratory Tests, 10th ed., F.A. Davis, Philadelphia, 1991, p.
190.
|
