|
Tinnitus
og homeopati – mitt syn
(Denne
siden er fremdeles ikke ferdig oversatt)
Spørsmålet
om homeopatiske metoder er appropriate i firbindelse med tinnitus
management, dukker stadig opp. Jeg tenkte jeg ville forsøke
å belyse dette litt, sett fra et vestlig medisinsk
perspektiv.
Først og fremst er det viktig å
ikke sammenbllande homeopatisk medisin med holistisk medisin –
en feil som er lett å gjøre fordi begge ordene
begynner og slutter med de samme fonetiske lydene. Holistisk
medisin er bygget på teorien om at en organisme ikke bare
er lik summen av dens deler, men må oppfattes eller
undersøkes som en helhet. Denne bestemte filosofien har
stor appell til meg av mange grunner, ikke minst pga at generelle
observasjoner (og min yrkesmessige erfaring) viser at dersom en
pasient har et godt forhold til sin kirurg og har et godt
self-concept, har den pasienten en tendens til å komme seg
mye raskere etter en operasjon enn en som ikke har
det.
Homeopati er noe helt annet. Det bygger på
"loven" om similia (likes are cured by likes). I
homeopatenes praktiske utøvelse sier loven om similia at
en substans som kan forårsake visse symptomer hos friske
mennesker kan være effektiv/virksom (i veldig dilute
quantities) for å behandle lidelser som har symptomer som
ligner på de som forårsakes av den undiluted
substansen. Man kunne tro at denne metoden er den samme som for
vanlige allergikere som benytter "ekstrakter" for å
bygge opp motstand mot f.eks. forskjellige pollen. Det er 2
forskjeller:
The
pollens from which the extracts are made elicit no symptoms in
healthy individuals - kun hos mennesker som allerede har
allergier mot pollen.
The dilutions used by
homeopaths er renere enn destillert vann. Destillert vann har i
teorien mindre urenheter enn 1 part pr 109 - eller en
part pr milliard. Homeopater benytter ofte oppløsninger
så dilute som 1 part pr 10100 - eller en part
pr milliard milliard milliard milliard milliard milliard
milliard milliard milliard milliard. Matematisk har that
dilution blitt vurdert til å være omtrent det samme
som å plassere a crushed grain of rice i et svømmebasseng
med helt rent vann og med en radius lik avstanden fra solen til
Pluto (den ytterste planeten) - then drinking a glass of the
solution to get the effect of the rice. (Med dette i bakhodet
kan man si at enten homeopatiske "remedies" hjelper
eller ikke, er det høyst usannsynlig at de kan være
skadelig.)
Problemene som mange av oss
som praktiserer mer tradisjonell vestlig medisin, har med
homeopati, er følgende:
Teorien
- likes are cured by likes – forekommer rett og slett ikke
særlig fornuftig on its own merit. Riktignok er det sant
at mange effektive/virksomme behandlinsmetoder i vestlig medisin
i utgangspunktet ikke forekommer særlig fornuftige heller
– f.eks. Å gi a mold (penesillin) til noen som har
en infeksjon.
Det er unequivocally ingen
"vitenskap" bak homeopati. Så vidt jeg vet har
aldri noen undersøkelse som viser effektiviteten til
homeopatiske preparater i stort nok antall til å gjøre
resultatene statistisk relevante noensinne blitt publisert i
et "kollega-vurdert" (peer-reviewed) tidsskrift. Dette
til tross for at man vet at pulisering av slike data vil ha 2
parallelle effekter.
Quiet the detractors of homeopati en
gang for alle OG betydelig bidra til alleviating the traumatic
effects of tinnitus og andre lidelser for alle som er berørt.
Siden jeg stiller
spørsmålstegn ved teoriens grunnlag, og siden enkle
double-blind eksperimenter ikke er blitt utført ihht
tilfredsstillende statistiske metoder, finner jeg det vanskelig å
anbefale homeopati som en tinnitus-behandling. Likevel er det
noen tinnitus-plagede som rapporterer at homeopati av og til
later til å hjelpe dem. Denne iakttagelsen kalles
"selvopplevde/enkeltstående bevis" (anecdotal
evidence) – en betegnelse so uheldigvis carries a
light-hearted connotation. Men det er nothing remotely
light-hearted about en behandlingsform som under visse
omstendigheter kunne være fordelaktig in alleviating the
discomfort of tinnitus. In my experience: Ingen
tinnitus-plaget som har fått selv en liten lindring, har
noensinne brydd seg et fnugg om behandlingen som ga lindring, var
basert på "vitenskap" eller ikke. (Nagler's
Lov)
So, how does a reasonable person reconcile the above
apparently conflicting positions - no scientific basis or solid
evidence vs. anecdotal reports of successful treatment? And what
position should a responsible health care professional take when
faced with this question?
Doktorer som sier de alltid
støtter seg til resultater fra double-blind randomized
prospective undersøkelser når de kommer med
anbefalinger til pasientene, er enten naive eller glemske. De
fleste av oss har tricks som "later til å virke godt i
våre hender" eller remedies handed down (like chicken
soup) som tydeligvis er effektive/virksomme selv om de aldri er
testet vitenskaplig. Jeg husker en ung lege som ikke ville gi en
bestemt laxative til en pasient som var svært forkommen av
constipation, fordi legen "ikke hadde sett the conclusive
data" - a double-blind randomized prospective undersøkelse
som indikerte at denne universelt benyttede effektive/virksomme
preparatet faktisk works to statistical satisfaction! Har du hørt
på maken??!!
Hvorfor skulle homeopati fungere i
enkelte tilfeller? Dersom vi - for et øyeblikk –
aksepterer the premise om at medikamentene i og av seg selv ikke
inneholder nøkkelen, må noe annet være
virksomt her. (Det er mitt syn at dersom medikamentene faktisk
virket på egenhånd, ville dette spørsmålet
ha blitt besvart til homeopatiens fordel for lenge siden.)
Homeopater benytter vanligvis en betydelig mengde tid på
pasientene sine – analyserer sykdomshistorikken, beskriver
behandlingen grundig, følger opp behandlingen, modifiserer
behandlingen om nødvendig, og vanligvis utvikler et
meningsfylt forhold til den afflicted. Dette høres ut som
det doktorer pleide å gjøre i gamle dager før
noen begynte å kutte ned på tiden ved "sngekanten"
til fordel for å kunne behandle flere pasienter. Hvorvidt
denne gradvise trenden mot en forandring av posture i den moderne
amerikanske medisinen, er et resultat av the onslaught of managed
care, eller økonomisk realitet, eller advancing science,
eller bare ren grådighet (jeg mistenker en kombinasjon),
har mange av våre pasienter til syvende og sist måttet
betale prisen. Til fordel for homeopatene må det sies at
ingen betydelige kompromisser er gjort i forhold til mengden tid
som benyttes på hver pasient. Her ligger kanskje svaret
answer på homeopatenes occasional anecdotal
success.
Homeopatiens filosofi kan ikke så
lett måles med tradisjonelle double-blind randomized
prospective metoder, noe som delvis kanskje kan forklare
tilbakeholdenheten det homeopatiske miljøet har mot å
utsette deres behandlingsmetoder for denne type rigorous testing.
Imidlertid forklarer det ikke tilbakeholdenheten det homeopatiske
miljøet har mot å rapportere selv retrospectively
specific success rates underbygget av gode data.
Dersom
en tinnitus-pasient fortalte meg at han hadde hatt suksess med
homeopati for en annen ailment og nå ønsket å
benytte en homeopatisk metode i håndteringen av sin
tinnitus, ville jeg være remiss om jeg ikke oppmuntret ham
til å prøve nen av de mer "vitenskaplig
funderte" metodene som måtte være tilgjengelige.
Imidlertid ville jeg være like remiss om jeg forsøkte
å forhindre ham fra å søke behandling hos noen
hvor han tidligere hadde hatt vellykket behandling av en
tidligere lidelse – særlig når det gjelder en
multifaceted tilstand som tinnitus. Jeg ville kanskje tilby meg å
kontakte homeopaten for å se om vi sammen kunne legge opp
en behandlingsplan for denne bestemte pastienten, som kunne vise
seg å være mer fordelaktig enn tilfelle ville være
dersom pasienten besøkte oss uavhengig – en sann
holistisk tilnærming!
Gitt at jeg har en
forutinntatt/biased utdannelse og kommer med en biased medisink
filosofi, håper jeg denne informasjonen – servert på
en så unbiased måte som mulig – er til
hjelp.
Stephen M. Nagler, MD, FACS
|
