|
Maskering
i det nye millennium
Den
følgende artikkelen stod i Tinnitus Today, det
kvartalsvise magasinet til American Tinnitus Association (ATA).
Den gjengis her med tillatelse fra ATA.
Spør
de fleste hørselsspesialister om å definere
"maskering" og de vil sannsynligvis svare at maskering
er den tilstanden hvor lyder av ekstern opprinnelse overdøver
tinnitusen slik at tinnitusen ikke kan merkes. (Dette var i hvert
fall min forståelse av maskerings-konseptet inntil helt
nylig - først som tinnitus-pasient og deretter som som
hørsels-spesialist som behandler tinnitus-pasienter.).
Spør mer om maskering, og samtalen kunne ende opp med en
diskusjon om "residual inhibition" ("påfølgende
blokkering"), fenomenet hvor tinnitus en liten stund ikke
kan merkes (eller er betydelig lavere) selv etter at
maskeringslyden er fjernet. Du kanskje får vite litt om
"vannkran-testen" for å teste maskerings-evnen.
Når tinnitus ikke kan høres når du dusjer
eller når vannet fosser ut av kjøkkenkranen, er det
større sjanse for å lykkes med maskering enn hvis
tinnitus fremdeles kan høres under disse omstendighetene.
Samtalen med kunnskapsrike hørsels-spesialister kan til og
med kanskje utvikle seg videre til vurdering av forskjellige
"maskerings-kurver", igjen med tanke på at
maskering innebærer det å ikke oppfatte tinnitus mens
maskerings-signalet er tilstede.
Maskering kom i et helt
nytt lys for meg for en kort tid siden under et frokostmøte
med Dr. Jack Vernon, den moderne tinnitus-maskeringens "far".
Jeg hadde akkurat fullført en uformell spørring
blant flere tinnitus-eksperter, og alle definerte maskering på
den måten jeg nettopp har beskrevet i denne artikkelens
åpningslinjer. Dr. Vernon virket overrasket, faktisk litt
nedslått, over at han ikke hadde vært i stand til å
formidle godt nok til tinnitus-miljøet at maskering ikke
burde defineres som "overdøve" tinnitusen, men
heller burde defineres som "lindring". Nærmere
bestemt ser Dr. Vernon på maskering som den umiddelbare
oppnåelse av en viss grad av lindring fra tinnitus gjennom
bruk av ekstern lyd.
Nedfelt i denne definisjonen ligger
idéen om at kilden til den eksterne lyden kan være
via omgivelsene, via gjenstander som avgir lyd, via høreapparater
som forsterker omgivelsens lyder, via bærbare
"tinnitus-maskerere," eller via en enheter som
kombinerer forsterkning og maskering (ofte kalt
"tinnitus-instrumenter." Men enda viktigere, nedfelt i
denne definisjonen ligger idéen om at tinnitus ikke
trenger å bli helt overdøvet av maskeringslydene for
å oppnå lindring.
Viktigst er imidlertid det
faktum at for å lykkes med et fastsatt maskerings-opplegg,
må betydelig tid benyttes til å gi pasienten
opplæring i tinnitusens vesen og virkemåte, hvordan
lydene arter seg, og hvordan eksterne lyder på forskjellige
måter kan benyttes til å oppnå lindring. Kall
det undervisning, kall det konsultering, kall det hva du vil –
effektiv tilrettelagt veiledning er like viktig for maskering som
det er for TRT (Tinnitus Retraining Terapi). Det er så godt
som umulig å ha et vellykket behandlings-opplegg når
opplegget for suksess ikke er definert, formidlet og avtalt
mellom behandleren og pasienten. Fremgangsmåten for å
oppnå denne suksessen må gjennomgås i detalj
med pasienten, og begrunnelsen for fremgangsmåten må
være fullt og helt forstått av alle involverte. I det
nye millenniet er det urealistisk å mene at det at en
maskeringslyd ikke klarer å overdøve/maskere
tinnituslyden helt og fullt, er ensbetydende med at maskeringen
ikke er vellykket. Maskering kan fungere fortreffelig i slike
tilfeller! Den kan gi stor lindring.
Dagens
tinnitus-pasienter har tilgang til en rekke effektive metoder for
lindring mens de venter på fremtidens "helbredelses-kur".
Det finnes farmakologiske tilnærminger som f.eks.
alprazolam, psykologiske metoder som f.eks. kognitiv
adferds-terapi, og nevrofysiologiske metoder som f.eks. TRT. Det
finnes også hypnoterapi, biofeedback, TMJ (kjeve-ledd),
fysioterapi og kiropraktikk, og
selvsagt maskering i alle dens variasjoner. Den største
utfordringen ligger nok i å velge den optimale metoden
eller metodene for å oppnå lindring for det ufattelig
store graden av individuell variasjon blant tinnitus-pasientene.
Ønsker man å vurdere de mer alternative
tilnærmingene, kan det være nyttig å gå
tilbake og vurdere om igjen den umiddelbare lindring som
omgivelseslyd kan gi. Det kan således være nyttig å
vurdere maskering – og å fastslå hvordan et
bredt lydspektrum lett kan benyttes for å oppnå
betydelig lindring.
Jeg vil gjerne avslutte med en
oppfordring til tinnitus-pasienten og en oppfordring til
tinnitus-behandleren. Til pasienten: Mens du venter på at
noen skal utvikle en helbredende kur, vær så snill å
ikke nekte deg den betydelige fordelen du kan få av
tinnitus-behandling som tilbyr lindring. Bli heller ikke offer
for den feilaktige tankegangen at alle behandlinger som ikke gir
100% lindring, ikke er verdt å vurdere. Selv om du har
tinnitus ... betyr det ikke at du er nødt til å lide
under tinnitusen.
Og til hørselshelsepersonell som
behandler tinnitus-pasienter: Selv om det ikke er noe galt i å
ha en "favoritt"-behandling, ber jeg om å være
åpen til sinns. All oppriktig tinnitus-behandling er laget
for å gi lindring. Bli kjent med flere metoder, lær
deg å bruke flere metoder. Ikke bli tilhenger av læren
om at "en størrelse passer alle" innen
helsestell. Ikke insister på å bruke din
favoritt-metode på en pasient når det kan finnes en
lettere, enklere, billigere, eller mer direkte metode for å
oppnå lindringen pasienten din søker. Bruk tiden som
er nødvendig for å oppdage hva som vil resultere i
ekte pasient-tilfredsstillelse, og ikke glem individuelle
forskjeller og individuelle behov. For å oppnå ekte
suksess, husk å behandle pasienten ... ikke tinnitusen.
Stephen M. Nagler, MD, FACS
|
